Nú þarf sólin að setjast

Nú þarf sólin að setjast

aðrir sólar svo njóti

því allir á jörðu þrá sólskin að sjá.

Og þeir bíða og biðja

um bjartan dag nýjan,

með sól þinni, Guð, lífið gefurðu þá.

Nú er kyrrt yfir kotum

og þá kliðurinn minnkar

og heimilin fyllast af friðsælli ró.

Viltu gæta, ó Guð

þess sem gripinn er einsemd

og þess er nú vakir og siglir um sjó.

Nú er huganum hentugt  

að helga sig Guði

og bera fram orðin sem biðja um svar.

Snertu okkur, ó Kristur,

ljúk upp okkar hjarta

svo gleði og friður frá þér búi þar.

Nú er vænlegt að vega

hvað við vorum og sögðum

er snérum við undan frá öðrum og þér.

Nú við þökkum og þiggjum

að þú fyrirgefur

er segir þú: Barnið mitt, bú þú hjá mér!

 Nú þarf sólin að setjast

Ein við samt ekki erum

Því þú, Drottinn, lifir! Í ljós þitt mig fel.

Þegar myrkur þér mætir

Er myrkrið sem dagur.

Ver hjá okkur, Jesús, þá sofum við vel.

Guðlaugur Gunnarsson, 

24. september 2024

Nu går solen sin vej

1

Nu går solen sin vej
for at skinne på andre,
for alle på jorden har brug for dens lys,
og de håber og venter
på dagen, du skaber,
for kun i din sol, Gud, kan livet fornys.

2

Nu går landet til hvile,
og travlheden dæmpes,
og hjemmene fyldes af aftnens musik.
Vær med den, kære Gud,
der må sidde alene,
og den, der nu slider sig træt på fabrik!

3

Nu er timen til stilhed,
til bøn og til tanker,
til ord, som har vægt, og som kræver et svar.
Kom og rør ved os, Kristus,
så vi bliver åbne
for glæden og livet og freden, du har.

4

Nu er timen, hvor du
dømmer alt det, vi gjorde,
som vendte os bort fra vor næste og dig.
Nu er timen, hvor du
sletter alt det, der skiller,
hvor du siger: Kom, og vær hjemme hos mig!

5

Nu går solen sin vej,
men vi er ikke ene,
for du, Herre, lever og vender vor frygt,
så når du er i mørket,
er det ikke mørke,
når du er iblandt os, da sover vi trygt.

Texti: Holger Lissner 1980.

Lag:   Erik Sommer 1980