Heimsins ljós

Hugrökk móðir, ung að aldri,
átti barn um vetrarnótt.
Von þá fæddist veröld kaldri,
var í jötu lagður hljótt.
Enginn vissi, allt var kyrrlátt,
auðar götur, þorpið rótt,
hátíð engin haldin var þá.
Heimsins ljós kom þessa nótt.

Fjármenn gætt þar höfðu hjarðar,
hrukku við er ljós þeim skein.
Lýsti himneskt ljós til jarðar.
Lofsöng engla heyrðu þeir.
Óttist ekki, engill sagði,
ykkur son Guðs fæddur er!
Farið skjótt og finnið barnið
Faðmar móðir Guð að sér.

Kyrrlátt og með kærleiksorðum
Kristur dvelur okkur hjá.
Og hann kemur eins og forðum
ofan himni sínum frá.
Jólanótt með kveðju kærri
kemur Jesús enn með von.
Einatt hjá mér er hann nærri
Eilíft lifir hann, Guðs son.

Guðlaugur Gunnarsson þýddi
6. desember 2009.

I en natt

I en natt så klar og kald
av en ung og tapper mor
i en krybbe i en stall
fødtes håpet til vår jord
Så umerkelig så stille,
byens gater helt forlatt,
ingne opptog for den lille.
lyset kom en vinternatt

Gjeterne satt rundt sin grue,
skremetes opp av lys og lyd.
Himlen sto i veldig lue,
engler sang om fred med fryd.
Ikke frykt, vær ikke redde,
Gud er kommet til vår jord,
nå i natt var det det skjedde,
gå til barnet og hans mor.

I det stille til de små
bringer Jesus håp om fred,
og han kommer da som nå
fra sin himlen til oss ned.
Julenatt med lys og glede
minner oss om Gud som kom,
evig er han her tilstede,
nå står grav og krybbe tom.

Bjørn Eidsvåg